Refleksjoner midt i uken 40, 26.09.09

 Hvorfor er Lalbagh botaniske hage så viktig?

Av Malini Shankar

Digital diskurs

Lalbagh botaniske hage i Bangalore trues av planer om utbygging. Det dreier seg om en skadelig form for teknologiutvikling som setter alt liv i denne hellige hagen i fare. Et tunnelprosjekt, initiert av myndighetene i Karnataka, tar sikte på å forkorte reisetiden fra Nord-Bangalore til Electronics City i sør – et prosjekt som krever beslagleggelse og ødeleggelse av en del av Lalbagh.

Lalbagh botaniske hage er en verdifull «grønn lunge» på 240 acres (97,12 hektar) midt i hjertet av Bangalore. Den gjenspeiler byens behagelige klima – preget av høyden over havet – som holder seg godt året rundt. Lalbagh har enorm betydning på mange plan: kulturelt, historisk, arkeologisk, geografisk, geologisk og klimavitenskapelig, for ikke å glemme den økologiske og botaniske verdien.

At dette er et botanisk paradis, kommer tydelig frem i velkomsthilsenen på kannada ved vestporten: «Idu sasyakashi, kyii mugidu ollage banni» – som betyr «dette er en hellig hage; vennligst gå inn med ydmykhet, samlede hender og ærefrykt».

Lalbagh er et biologisk paradis som huser nesten 2000 arter av både stedegne og fremmede trær, samt et rikt fugleliv – fra bakkelevende og trelevende arter til vannfugler. Hagen rommer også herbarier, orkidéhager, en japansk steinhage, en bonsaihage og et drivhus som er vertskap for blomsterutstillinger annethvert år og kurs i ikebana. Lalbagh er selve symbolet på Bangalores rykte som et «pensjonistenes paradis», og hagen har bidratt positivt til innbyggernes folkehelse. Takket være Lalbagh botaniske hage får byen mer frisk luft og lavere CO-utslipp, samtidig som den tilbyr viktige rekreasjonsområder for joggere og turgåere. Både yogautøvere og de som går sine faste turer, vil miste helsegevinster og fysisk form dersom Lalbagh går tapt. Ettersom anlegget eies og ble grunnlagt av hagebruksavdelingen i delstatsregjeringen i Karnataka – i henhold til gjeldende offentlige vedtak – ble CITES-regelverket anvendelig. Dette åpnet for import av frø, kongler og småplanter fra fjern og nær: gul lotus, slyngplanter fra Indonesia, hibiskus fra Japan, prydplanter fra Hawaii, *Bombax*-trær fra Madagaskar, palmer fra Sør-Amerika, gress fra Storbritannia, bambusvarianter fra områder utenfor det indiske subkontinentet, kaktusarter fra vulkanske områder, og så videre.

Slike juridiske unntak ville ikke vært mulig for kommersielle planteskoler som Cargill Seeds eller Indo American Hybrid Seeds. Dersom en kommersiell planteskole eller et bioteknologiselskap skulle skaffe seg slike prøver uten CITES-sertifisering, ville det blitt ansett som biopiratvirksomhet!

Historisk betydning: Kilder tyder på at en ung Tipu Sultan – «Tigeren fra Mysore» – lekte i denne parken. Dette skjedde i et område der «nasjonens tidtakere», Hindustan Machine Tools, senere har reist et blomsterur (et ur anlagt på bakken) for å illustrere subkontinentets geologiske tidsalder.

Områdets arkeologiske og geologiske betydning underbygges av Kempe Gowda-tårnet, som står på en høyde av gneis – en bergart som er eldre enn dinosaurene, med en alder på minst 65 millioner år. På denne gneishøyden troner Kempe Gowda-tårnet, et monument til ære for grunnleggeren av byen Bangalore. Det er ett av fire tårn som etter sigende ble reist av Kempe Gowda for å markere byens ytterpunkter – grenser grunnleggeren så for seg at byen ville vokse ut til i årene og århundrene som fulgte. I dag ligger tårnet nesten midt i byen, og det står som et symbol på den uholdbare veksten i denne raskt voksende storbyen.

Den geografiske betydningen knytter seg til stedets breddegrad. Beliggenheten på 12. nordlige breddegrad gir Bangalore et behagelig klima året rundt, preget av økosystemer typiske for fjellnære strøk; her spiller den botaniske hagen Lalbagh en nøkkelrolle som byens «grønne lunge». På 1970-tallet lå tåken ofte tett over Lalbaghs store gressplener. Bangalore ligger dessuten på det høyeste punktet på Deccan-platået, noe som bidrar til det milde været gjennom hele året. Lalbagh er et biologisk paradis som huser nesten 2000 arter av både stedegne og fremmede trær; ornitologer har registrert mer enn 2000 fuglearter – alt fra bakkelevende og trelevende til vannlevende fugler.

Her finnes herbarier, orkidéhus, en japansk steinhage, statuer, musikkpaviljonger og trær plantet av prominente gjester som presidenter og kongelige – trær som har vokst seg store og fått brede kroner. Videre byr parken på et drivhus som er vertskap for en blomsterutstilling annethvert år, kurs i ikebana, store gressplener med stedegne gressarter, tilrettelagte gangstier, hager, parker, et bevaringsområde for medisinske planter, flere romantiske, kjølige og skyggefulle stier, en høyde av gneis som er eldre enn tiden da dinosaurene døde ut, bambuslunder, en liten dyrehage og en innsjø – alt dette utgjør Lalbaghs verdifulle natur- og kulturskatter. I tillegg arrangerer Lalbagh Horticulture Society årlige kjæledyrutstillinger og hyppige bondens marked.

Dette er et marked for landbruksprodukter der forsøk innen landbruksteknologi har vist frem bærekraftige løsninger for ulike plantesorter, og dermed bidratt til matsikkerhet for dem som trenger det. Slike vellykkede forsøk legger grunnlaget for......forhandlinger på vegne av den indiske regjeringen i internasjonale handelsorganer som WTO, frihandelsområder osv.

Forskere fra Indian Veterinary Biologicals utviklet faktisk en vaksine mot rabies fra den beskjedne sukkermelonen! Man kan fristes til å si at man aldri vet hvilken plantesaft som en dag kan kurere endokrine lidelser som høyt blodtrykk eller diabetes – sykdommer som har rammet menneskeheten i pandemisk omfang.

Den kulturelle betydningen av Lalbagh botaniske hage: Anglofile vil kanskje sette pris på stilen og atmosfæren i drivhuset – som stammer fra en tid før moderne hagebrukseksperimenter som hydroponi eller forsøk innen veterinærmedisin – men musikkpaviljongen har en mer universell appell. Det samme gjelder de svært fargerike blomsterutstillingene som arrangeres annethvert år. Tidligere pleide hele Bangalore å senke Ganesha-figurene sine ned i vannet i Lalbagh; senere satte myndighetene inn dykkere som fjernet blomsterdekorasjonene før selve nedsenkingen. Miljøvernere protesterte mot at maling med gips (POP) fra leirfigurene lekket ut i innsjøbunnen, så kommunen sørget for egne bassenger til nedsenkingen etter Ganesh Utsav-festivalen. Myndighetene i Karnataka har gjentatte ganger oppfordret figurmakere til å unngå gips og oljemaling, da dette er miljøskadelige materialer, men innbyggerne i Bangalore misliker leirfigurer uten farge. En slektning skrev i en familie-WhatsApp-gruppe i dag: «Malini, før du insisterer på fargeløse Ganesh-figurer – siden det ikke er påvist noen direkte årsakssammenheng mellom nedsenking av gipsmalte figurer og miljøskader – bør du heller be miljøverndepartementet om å hindre at industriavfall slippes ut i innsjøene.» Det er nettopp slike reaksjonære holdninger som faktisk har bremset fremgangen vår.

En annen eldre kvinne i samme slektskrets sluttet å senke den fargerike Ganesh-figuren sin ned i Lalbagh; i stedet begynte hun å senke den ned i akvariet i hagen, etter at alle kjælefiskene hennes hadde dødd.

Geological Survey of India la frem en teknisk rapport for myndighetene der det ble slått fast at det ikke var praktisk mulig å skjære gjennom gneisåsen; deretter trakk førsteministeren i Karnataka brått tilbake lovforslaget, som tidligere var blitt vedtatt i lovgivende forsamling uten debatt eller diskusjon.

Det er på tide å få Lalbagh botaniske hage erklært som et UNESCO-verdensarvsted for biologisk mangfold.